I forgot I had arms/ Identitet: tapt

Mitt Kunstnerskap:

Jeg har bakgrunn fra både dans og teater og fullførte i 2016 min tverrfaglige mastergrad i kunstfag. I løpet av dette studiet etablerte jeg et eget uttrykk med utgangspunkt i Roland Barthes kjente fotografi-analyse ”Camera Lucida”. Barthes definerer her begrepene ”Studium”, ”Punctum” og ”Det blinde feltet” som kvaliteter ved et fotografi. I mine forestillinger jobber jeg motsatt vei, med å forsøke å skape Studium, punctum og et blindt felt gjennom de scenene jeg regisserer.

Videre er jeg spesielt inspirert av den tyske koreografen Pina Bausch og en britisk fysisk teatergruppe som heter Frantic Assembly.

I alt mitt arbeide forsøker jeg å gjenskape emosjoner i hver enkelt tilskuer, basert på opplevelsen som formidles, snarere enn å gjenfortelle opplevelser i direkte forstand. Dette har ført meg inn i et vart og følsomt og svært billedlig uttrykk, der dramaturgien er visuell og likestilt, slik Robert Wilson definerte den visuelle dramaturgien. I dette uttrykket har alle kunstneriske medier like stor verdi.

Prosjektbeskrivelse: I forgot I had arms / Identitet: tapt.

I forgot I had arms er arbeidstittelen på et prosjekt som har vært under bearbeiding i både tanker og på papiret i lengre tid. I de tidlige prosjektbeskrivelsene var dette en rent fysisk forestilling om å leve i et langvarig parforhold. Men etter grundig bearbeiding har det blitt et eksistensielt prosjekt som omhandler tapt kultur og identitet og hvordan søken etter identitet påvirker oss som mennesker.

Bakgrunn for prosjektet:

De siste årene er det flere kunstnere, primært innen foto og film, som har tatt utgangspunkt i egne nære omgivelser når de har undersøkt et tema gjennom sin kunst. I fotoutstillingene ”Searching for cloudberries” og ”I need a kiss before they leave” tar Mathilde Helene Pettersen utgangspunkt i sine egne barn når hun undersøker og dokumenterer familien og morsrollen. Filmskaper Solveig Melkeraaen laget film der hun dokumenterte sin egen psykiske sykdom, og Aslaug Holm laget dokumentar om sine egne sønner gjennom filmen ”To brødre”.

Regissør og dramaturg Jeppe Kristensen og Tue Biering har de siste årene laget flere teaterforestillinger i Danmark der de iscenesetter mennesker som seg selv. For eksempel leide de inn prostituerte til å spille seg selv i en versjon av ”Pretty Woman”, i 2015 mottok de Prisen ”Årets Særpris” som er en kategori innenfor Årets Reumert som er Danmarks scenekunstpris, for forestillingen ”Ungdom”, der de iscenesatte ungdom som seg selv. I 2016 satte de opp teaterforestillingen ”Twin Peaks” der de mer eller mindre iscenesatte en hel landsby i rollen som seg selv.

Disse kunstnerne tar alle utgangspunkt i nære relasjoner og/eller i virkelige mennesker i sitt kunstneriske arbeid. I arbeidet med ”I forgot I had Arms” ønsker jeg å ta utgangspunkt i min egen nære familie og egne opplevelser for å utforske temaet ”Identitet”.

Jeg er selv av fornorsket sjøsame-slekt fra Kvalsund, og har de siste årene jobbet mye med teater knyttet til fornorskning, skam og søken etter egen kulturarv.

Min mann er adoptert fra Sør-Korea og har hele livet levd med følelsen av å ikke høre til verken her eller der. Vi forsøker begge to å ta tilbake litt av vår tapte kulturarv, men vi vet ikke helt hvordan det kan gjøres. Kanskje skulle vi bytte etternavn, men skal vi da hete Utsi eller Jeong? Eller begge deler? Og hva vil dette gjøre med oss i møte med vår omverden? Vi forsøker å lære oss både Nord-Samisk og Koreansk. Vi trener Tae Kwon Do; Koreansk Kampsport og jeg lærer og joike. Vi ønsker at ungene skal føle at de hører til, samtidig ønsker vi å gi dem noe av den kulturarven de har tapt. Men hvordan balanserer vi dette? Er det i det hele tatt mulig å ta tilbake dette som vi har mistet? Eller vil tapet bare føles enda større etter hvert som vi lærer mer?  Hvordan påvirker dette oss som par og som familie? Kan vår interesse for dans og kampsport hjelpe oss i vår søken? Hvordan blir vår identitets-søken mottatt ute i samfunnet?

Metode og form:

Gjennom å dokumentere og undersøke vår personlige opplevelse av søken etter identitet, ønsker jeg å se på hvordan tap av kulturarv påvirker oss mennesker og relasjonene oss i mellom mer generelt. Dette vil være en fenomenologisk undersøkelse i henhold til Husserl og Heideggers filosofier der man kan se enkeltmennesker som representanter for den kollektive opplevelseshorisont.

I arbeidet med ”I forgot I had arms” vil jeg dokumentere familiens søken etter identitet gjennom film, lydopptak, skrevet tekst, kampsport/dans og musikk. Jeg og min mann har gjennom alle år vært opptatt av akrobatikk og kampsport. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å jobbe videre med det fysiske uttrykket som allerede er en del av vår identitetssøken og undersøke mulige måter å presentere dette for et publikum på.

Prosjektet er planlagt å strekke seg over flere år med dokumentasjon av vår hverdag, våre utfordringer samt lengre reiser til Finnmark og Sør-Korea.

Etter endte innsamling av materiale vil dette bli bearbeidet til en forestilling/utstilling innenfor den visuelle og likestilte dramaturgien.

Forestillingen ”Pictures – Flukt” som var min masteroppgave ved Universitetet i Agder, ble satt opp ved Sørlandet Kunstmuseum. Her kunne publikum vandre fra rom til rom og gjenoppleve glimt fra hvordan evakueringen av Finnmark opplevdes av min mormor, som var 22 år den gangen i 1945.

Jeg ser for meg at ”I forgot I had arms” vil kunne presenteres på en liknende måte, i flere former, i en vandring i ett eller flere rom.  En ”vandreforestilling” eller utstilling der publikum kan gå fra rom til rom og gjennomleve våre og våre omgivelsers emosjonelle opplevelse av vår identitetssøken.

Det kan også være aktuelt med flere ”work in progress”-visninger undervegs i prosjektet.