Spør gresset – det vet

Spør gresset – det vet var opprinnelig en stedsspesifikk utforskning av identitet og tilhørighet, med utgangspunkt i sjøsamiske, stedsspesifikke røtter og kulturminner. Gjennom arbeid med form, koreografi, lyd og joik har vi utforsket forbindelsen mellom menneske og  natur, mellom natur og identitet, samt forbindelsen mellom vår verden og forfedrenes verden. Vi har undersøkt å hvilke måter vi er bundet til naturen og forfedrene i dag, og hva det gjør med oss når denne forbindelsen brytes.

Prosjektet ble gjennomført med støtte fra:
Daiddafoanda
Sametinget
Norsk Kulturråd
Trondheim Kommune
Hammerfest Kommune
Trøndelag Fylkeskommune
Kvalsund Kommune
DansIT

%%%%%%%%%%%%%%

Jeg hører ikke til
Jeg er ikke samisk nok
Snakker ikke språket
Kjenner ikke terrenget
Jeg ble ikke født der
Jeg kjenner ikke kulturen
Jeg kjenner ikke historien
Jeg vakler rundt som en nyfødt
Vet ikke hvor jeg hører til

Men gresset – det vet
Gresset på engen der min mormor stabbet
ustødige barneskritt en gang
Der mormor lærte å snakke
På et språk hun ikke lengre kan
I en kultur hun har fortrengt
Som hun henter frem med møye
Når vi unge spør.

Gresset kjenner hemmeligheten
om hvem jeg er
om hvor jeg kom fra
om historien min
mitt folks historie
Gresset lyver ikke
Det vet
når jeg er hjemme

%%%%%%%%%%%%%%%%

I don’t belong
I’m not sami enough
I don’t speak the language
I don’t know the terrain
I wasn’t born there
I dont know the culture
I dont know the history
I stumble about as a newborn
I dont know
Where I belong
 
But the grass – it knows
The grass on the fields
Where my grandmother once walked
Childish leaps filled with laughter
Where she once learned to speak
In a language she no longer knows
In a culture she no longer owns
Of which she no longer talks
Unless kindly convinced 
By us who longs
 
Only the grass knows the secret
Of who I am
Of where I came from
Of my history
My peoples history
The grass never lies
It knows
When I am home

Prosjektbeskrivelse:

Spør gresset – det vet var en utforskning av det stedet kunstnerens samiske slekt kommer fra. Gjennom dans/bevegelse musikk og joik har vi søkt etter egen identitet i naturen på Kargenes i Kvalsund. I dette området står tuftene etter forfedrenes hus og bygninger. Her finnes fortsatt fjøsgryta som de kokte torskehoder og tare til sauene i. Her lærte forfedrene å snakke både samisk, finsk og norsk. Her ble gammeltante Inga tatt av underjordiske som liten pike. Her døde oldefar, og her stod en gang en lillebror alene og vinket mot havet da mor og datter seilte av gårde for å ta arbeid et annet sted. Her var også tyske soldater under krigen og la alt øde i flammehav. I dag finnes bare fjerne minner og fortellinger fra stedet, slik de enda fortelles av kunstnerens mormor. Her finnes kanskje også skjulte hemmeligheter, som enda ikke har blitt fortalt.

Det var noe helt spesielt med å få lov til å spille en forestilling der mine forfedre en gang har levd. Vi takker dem for lånet av det vakre stedet og tar nå med oss forestillingen videre. Dette er ikke bare vår historie. Det er en fortelling om alle menneskers tilknytning til naturen og historien. Nå vil vi gjerne fortelle den til deg. 

Medarbeidere i prosjektet:

Konsept, idé, produsent: Draug Produksjoner, Stina Rávdná Lorås
Danser, koreograf:            Stina Rávdná Lorås
Komponist:                         Johan Sara Jr
Kostyme:                             Marianne Mørck
Scenografi:                          Monica Mørck
Film:                                     Tonje Cicilie Nordgaard
Mentor, medkoreograf:     Yaniv Cohen

Andre involverte:

Hornlue:                              Heidi Persen
Medvirkende i film:            Marion Palmer
Lokal prosjektkoordinator: Wivi Helene Hansen