Where we meet (Hvor vi møtes)

Hvor vi møtes

– i tid og form.

Bakgrunn for prosjektet:

Prosjektet ”Hvor vi møtes” ble først påtenkt som et forskningsprosjekt i en potensiell framtidig utøvende kunstfaglig doktorgrad. Dette vil være et kunstnerisk utviklingsarbeid der jeg utforsker ulike former for møter mellom mennesker, med utgangspunkt i en relasjonell, visuell og likestilt dramaturgisk tankegang. Møtene skal være innfallsport, arena for, eller på en eller annen måte knyttet til en ”stillferdig aktivisme” som tar for seg en samfunnsaktuell problemstilling.

Med utgangspunkt i grounded theory og aksjonsforskning som metode ønsker jeg å eksperimentere med ulike møter og ulike former innenfor likestilt dramaturgi, og forsøke å etablere en egen praksis hvor møtet er en sentral del av et aktivistisk uttrykk.

Jeg har i løpet av mitt arbeide som scenekunstner vært genuint opptatt av å sette søkelys på det taushetsbelagte og det undertrykte. Jeg er personlig og genuint opptatt av rettferdighet og trygghet for alle mennesker og synes det er viktig at også de svake og de undertrykte blir sett og hørt i samfunnsdebatten. Mitt språk er kunsten, det er gjennom den jeg kan uttrykke meg og gjøre en forskjell. Gjennom kunsten har jeg en mulighet til å synliggjøre det usynlige.

Den japanske kunstneren Noritoshi Hirakawa har brukt ulike former for møter som utgangspunkt for sin praksis. I 1994 satte han inn en avisannonse hvor han søkte etter en ung kvinne til å bli med ham på ferie i Hellas. Ferien skulle utgjøre bakgrunnsmateriale for en utstilling på galleri Pierre Huber i Genéve. (Bourriaud, 2007, s.47)

En annen kunstner som er essensiell når man utforsker møter er den Thailandbaserte kunstneren Rirkrit Tiravanija. Han har laget installasjoner der mennesker møtes helt siden 1990-tallet. Mest kjent er han for performancer der han tilbereder og serverer Thai-mat i kunst-gallerier. Til en utstilling i kunstmuseet Chiang May i Thailand bygde han en kopi av sin egen New York-leilighet i galleriet, der alle kunne komme og gå og tilbringe så mye tid de ville. (Bourriaud, 2007, s.169-172)

Jeg ønsker nå de nærmeste årene å prioritere de tre prosjektene ”Arv”, ”Rop fra Saivo” og ”I forgot I had arms”. Men parallellt med dette ønsker jeg å begynne noen mindre kunstneriske utprøvinger av konseptet ”Hvor vi møtes”. Det første i denne kategorien er allerede under planlegging. Jeg har fått med meg musiker Nils Martin Haugfoss og kostymedesigner og filmkunstner Anne-May Fossnes til å gjøre noen tidlige eksperimenter innenfor det og møtes. Under følger en beskrivelse av vårt første planlagte møte som vil finne sted i 2017, samt noen tanker om det videre arbeidet.

Det første møtet:

Hva skjer når en scenekunstner, en filmkunstner og en musiker møtes ute i naturen, for å utforske nettopp det – å møtes.

Dette prosjektet oppstod originalt som en idé av danser og scenekunstner Stina Lorås Hessaa om å utforske tid, rytme og asynkronitet gjennom, film, bevegelse og lyd.

Etter å ha møttes og diskutert idéen ble vi enige om i første runde å fokusere på selve møtet. Hvordan kan vi bli kjent med hverandre gjennom form og handling snarere enn ord. Og hva vil et slikt møte ha å si for den kunstneriske prosessen som kommer etterpå?

Vi har diskutert den opprinnelige idéen, og dette kan selvsagt ha en ubevisst påvirkning på den videre prosessen, men vi ønsker å se om det å ta utgangspunkt i selve møtet, og derfra jobbe med form, kan lede oss inn i en produktiv prosess som tar oss med videre i et kunstnerisk arbeid som vi ikke vet hvor leder.

Vi tror at vi skal jobbe med tid og form, men vi ønsker å holde den videre prosessen åpen.

Vårt første spørsmål blir som følger:

“Hvordan kan vi bli kjent med hverandre uten å utveksle de vanlige frasene ?”

Forutsetningen er at ingen av oss kjenner hverandre godt fra før.

 

For å utforske møtet ble vi enige om å sette noen tydelige rammer for vårt første kunstneriske møte.

Rammene er som følger:

-Det er ikke lov til å snakke sammen

-Alle skal forberede et eller annet som sier noe om hvem de er. Alt er tillatt unntatt muntlig formulering med egne ord.

-Alle skal lære de andre noe

-Møtet skal foregå ute i naturen

 

Møtet vil bli dokumentert ved hjelp av foto, film og lydopptak.

Etter at vi har gjennomført dette møtet ønsker vi å bearbeide det dokumenterte materialet, analysere opplevelsen samt undersøke hvordan det vi opplevde og det vi eventuelt skapte kan brukes videre i et kunstnerisk arbeid.

Samtidig som dette kan bli et eget frittstående kunstprosjekt vil det være en første prøvesmak i utforskningen av det å møtes. Dette kan brukes videre i undersøkelsen av møtet som åsted for stillferdig aktivisme.