Sinte gamle samedamer

en danseforestilling om å være voksen kvinne i Sápmi, med Stina Rávdná Lorås, Ada Einmo Jürgensen og Elisabeth Heilmann Blind.

Bekreftede samarbeidspartnere:
Arktisk Kultursenter, Hammerfest
Stamsund Teaterfestival
Samisk Arkiv
DansIT

Sinte gamle samedamer er ment å være en hardtslående kunstfaglig knyttneve rettet mot stigmatiseringen av urfolkskvinner og av godt voksne kvinner generelt. Musikalsk, forførerisk, rasende og sensuelt, vil vi utfordre myter og normer knyttet til kvinner over en viss alder, samt kvinner av samisk opphav og tilknytning. Vi vil gi kvinner fra hele Sápmi en stemme, og la den smyge seg inn i ryggmargen din, danse seg inn i sjelen din og vise deg ur-moderen med all sin prakt, sin kjærlighet og sin altomfattende vrede.

Med dans som uttrykksform
Vi vil lage en danseforestilling som tar for seg kvinneroller og voksne kvinner i Sápmi sine utfordringer og kampsaker. Forestillingen vil baseres på dyptgående intervjuer av kvinner i ulike deler av Sápmi. Dokumentasjon fra intervjuer og arbeidsprosess vil bli presentert både som fotoutstilling og i bokform, og senere oppbevart og formidlet via Samisk Arkiv.

Prosjektbeskrivelse:
Prosjektet produseres av Draug Produksjoner ved Stina Rávdná Lorås, som også har ansvar for intervjuer og tekstlig arbeid. Medvirkende dansere er Stina Rávdná Lorås, Ada Einmo Jürgensen og Elisabeth Heilmann Blind. Kunstner og fotograf Torgrim Halvari dokumenterer prosjektet og bearbeider det fotografiske materialet for videre formidling. Hilde Skancke Pedersen har ansvar for scenografi og kostyme. Yaniv Cohen medvirker som co-koreograf/øye utenfra i siste fase av det sceniske arbeidet, og har også ansvar for filmdokumentasjon av prosjektet.

Ada Einmo Jürgensen har jobbet som koreograf, danser og regissør samt vært teatersjef for Åarjehlsaemien teathere i en årrekke. Elisabeth Heilmann Blind er opprinnelig fra Grønland og har grønlandsk maskedans som sin spesialitet. Hun har også levd i en reindriftsfamilie store deler av livet og har utdannelse innen frigjørende dans. Stina Rávdná Lorås har bakgrunn som danser og skuespiller og har de siste årene gjort en rekke egne produksjoner både innen dans, teater og performance art, gjennom foretaket Draug Produksjoner.

Torgrim Halvari er utdannet fotojournalist og har erfaring fra en rekke journalistiske samt kunstneriske prosjekter i inn og utland. Hilde Skancke Pedersen er billedkunstner og scenograf og har medvirket både i større utsmykningsprosjekter samt som scenograf i en rekke sceniske produksjoner. Blant annet for det samiske nationalteateret Beaivvas.

Yaniv Cohen har jobbet som utøvende danser i en årrekke, blant annet for Carte Blanche. Han har også undervist i dans ved KHiO, og har i flere år filmet og laget promofilmer og filmscenografi for ulike prosjekter.

I dette prosjektet vil vi bli kjent med ulike kvinner i Sápmi og undersøke den samiske kvinnerollen både i samisk og i norsk kontekst. Hvordan er det å være en samisk kvinne i de norske og i de samiske delene av Sápmi? Hvilke utfordringer er det vi møter som samiske kvinner i dette samfunnet? Har samer i ulike deler av Sápmi ulike utfordringer? Støtter vi hverandre? Er vi på samme side? Hvilke saker er det vi kjemper for? Kjemper vi for de samme tingene? Hvordan er det å være voksen kvinne i Sápmi? Hvilke stigma opplever godt voksne kvinner i det norske samfunnet generelt? Hvilken innvirkning har årene vi har levd på våre liv? Hvordan oppfatter samfunnet oss? Hvordan tror vi at samfunnet ser oss?

For å forsøke å besvare noen av disse spørsmålene vil vi gjøre en research-reise til flere ulike steder i Sápmi, og intervjue kvinner fra ulike deler av det samiske samfunnet.

De tre danserne vil i forkant av research-reisen utarbeide eget kunstnerisk materiale om vår egen rolle som kvinne i Sápmi, som vi vil presentere på valgfri måte. Dette kan være både dans, tekstopplesning, joik eller annet. Eller gjerne en kombinasjon av disse. Dette materialet setter vi sammen til en liten intim-visning på ca 20-30 minutter. På hvert sted vi besøker, inviterer vi samiske damer i området, fortrinnsvis de voksne eller godt voksne. Visningen kan gjerne foregå hjemme hos noen eller på en cafe eller grendehus. I dagene etterpå vil Lorås og Halvari foreta intervjuer av disse kvinnene basert på tematikken «hvordan er det å være voksen kvinne i Sápmi. Intervjuene vil bli dokumentert via lydopptak og bilder.

Dette materialet vil i etterkant av prosjektet bli oppbevart i Samisk Arkiv.

Revidert materiale vil bli samlet i en bok som vil bli utgitt på norsk og samisk. Det vil også bli presentert i en fotoutstilling, frittstående eller i forbindelse med visninger/forestillinger.

Vi ønsker å reise til fire ulike steder; Kautokeino, Alta, Tysfjord og Trondheim.

Noen damer har vi allerede snakket med, noen har signert avtale, og mange gjenstår å kontakte. De vi oppgir her har alle allerede bekreftet at de vil delta på prosjektet.

– Tradisjonelt samisk område, Kautokeino:

Hva går den tradisjonelle samiske kvinnerollen ut på i de samiske områdene? Er de tradisjonelle rollemønstrene fortsatt relevante i dag? Hva slags forhold har disse kvinnene til språk og kultur? Hva opplever kvinner i reindrift/nordsamisk område som viktige kampsaker og viktige problemstillinger knyttet til å være samisk kvinne i Norge og Sápmi i dag? Hvilke utfordringer har kvinner i reindriftsnæringa? Hvilke kampsaker har de? Hvordan ser det tradisjonelt samiske samfunnet på kvinner når de blir eldre og hva slags plass har de i samfunnet?

Bekreftede deltakere:
Mary Sarre – skuespiller Beaivvas
Asta Mitkija Balto – akademiker, aktivist
Rawdna Karita Eira – forfatter, bakgrunn fra reindrift

– Sjøsamisk område, Alta:

Sjøsamer: Hva opplever de som viktige problemstillinger i det samiske samfunnet i dag. Hva gikk den tradisjonelle sjøsamiske kvinnerollen ut på? Er den fortsatt relevant i dag? Hva er den sjøsamiske kvinnerollen i dag? Hva slags forhold har de til eget språk og kultur? Hvilke kampsaker har de, og føler de seg respektert som samer? Hvordan opplever de samfunnets syn på samiske kvinner når de blir eldre, og hva slags plass føler de at de har i samfunnet?

Bekreftede deltakere:
Eli Annie Juliussen Lorås

– Lulesamisk område, Tysfjord:

Hva opplever de som viktige problemstillinger i det samiske lokalsamfunnet i dag. Hva gikk den tradisjonelle sjøsamiske kvinnerollen ut på? Er den fortsatt relevant i dag? Hva er den samiske kvinnerollen i dag? Hva slags forhold har de til eget språk og kultur? Hvilke kampsaker har de, og føler de seg respektert som samer? Hvordan opplever de samfunnets syn på samiske kvinner når de blir eldre, og hva slags plass føler de at de har i samfunnet?

Bekreftede deltakere:
Heidi Birgitta Andersen
Harriet Eira

– Bysamisk/ sør-samisk område, Trondheim:

Intervjue bysamer. Føler de seg samiske? Føler de at de blir respektert som samer i det samiske samfunnet? Gjør de noe for å ivareta samisk kultur i egen hverdag? Er det et behov for å være en del av det samiske samfunnet? Hvilke kampsaker har samiske kvinner i byene og hva opplever de som viktige problemstillinger knyttet til det å være samisk kvinne i Norge i dag? Hvordan opplever de samfunnets syn på samiske kvinner når de blir eldre, og hva slags plass føler de at de har i samfunnet?

Bekreftede deltakere:
Agnethe Lorås – 97 år, kom til Trondheim fra Kvalsund under 2 verdenskrig.
Gerd Elen Lorås – billedkunstner
Marianne Meløy – skuespiller
Kristin Sara – Samisk politiker, aktivist
Elisabeth Sofie Wiggen – billedkunstner

Det settes av  en dag på hvert sted til intimvisning med påfølgende samtale og ytterligere to dager på hvert sted til intervjuer. Halvari vil ta bilder og dokumentere både prosessen, kunstnerne og kvinnene som intervjues.

Det innsamlede materialet vil bearbeides og presenteres i to former. En praktisk/utøvende og en i bokform. Materialet vil også bli oppbevart for ettertid i Samisk Arkiv.

I den praktiske delen vil det innsamlede materialet presenteres som en billedlig danseforestilling. Vi vil arbeide rytmisk med ord, stillhet, egne lyder, joik; men først og fremst med bevegelse. Hvordan påvirker alderen kroppen vår? Er den fysiske aldringen en myte? Hvordan påvirker traumer etter kolonialisering, fornorskning og livet selv kroppen vår og hvordan vi beveger oss? Finnes det en samisk livsstil, og gjør den noe forskjell for hvordan vi beveger oss og oppfører oss?

Vi vil også integrere musikk som allerede finnes innenfor den moderne samiske populærkulturen, men som fortsatt kanskje ikke er så kjent utenfor det samiske samfunnet.

Vi ønsker å benytte rekvisitter som stoler, tekstiler og klassiske redskaper knyttet til kvinnerolle og/eller eldre kvinner, som for eksempel strikkepinner, kjevler, hår-ruller, koster, sex-relaterte kostymer eller rullatorer. I løpet av forestillingen vil dette gradvis endres til noe som symboliserer de samiske og voksne kvinnenes styrke. Kanskje er dette fortsatt kjevler, symaskiner, kofter og luer. Eller kanskje må vi partere en rein og tilberede for spising i salen eller etter forestillingen?

Eller kanskje er det noe helt annet de samiske kvinnene vi møter vil fortelle oss?

Å integrere mat som en del av konseptet har vært et kjennetegn i Lorås produksjoner.

Et relevant område for utforskning vil også være å finne en måte å ta tilbake vi vår seksualitet på og gjøre den til vår egen. Å gjøre seksualitet til et symbol på egen styrke, uten å objektifiseres. Synet på eldre kvinners seksualitet og forholdet til egen kropp vil også bli undersøkt.

Bevegelsesmessig vil vi jobbe med rytme, vekt og likevekt, styrke, svakhet og fellesskap. I tillegg vil de hverdagslige bevegelsene og handlingsmønstrene bli utforsket som performativt språk.

Forestillingen vil i sin helhet knyttes sammen med antydningen av et rituale der helleristninger vil være en del av inspirasjonskilden. Lorås har lenge arbeidet med å finne et genuint samisk performativt uttrykk, og denne undersøkelsen og den rituelle rammen ønsker vi å videreutvikle gjennom dette prosjektet.

I etterkant av den utøvende presentasjonen av prosjektet vil Lorås og Halvari i fellesskap bearbeide alt innsamlet materiale; intimforestillingen, kunstnerne, de intervjuede kvinnene samt den endelige forestillingen og intervjuer av kunstnerne, og presentere dette både som fotoutstilling og i bokform både på norsk og samisk.