Sinte gamle samedamer

en danseforestilling om å være voksen kvinne i Sápmi, med Stina Rávdná Lorås, Ada Einmo Jürgensen og Elisabeth Heilmann Blind.

Bekreftede samarbeidspartnere:
Norsk Kulturråd
Trondheim Kommune
Trøndelag Fylkeskommune
Daiddafoanda
Stamsund Teaterfestival
Samisk Arkiv
DansIT

Sinte gamle samedamer er ment å være en hardtslående kunstfaglig knyttneve rettet mot stigmatiseringen av urfolkskvinner og av godt voksne kvinner generelt. Musikalsk, forførerisk, rasende og sensuelt, vil vi utfordre myter og normer knyttet til kvinner over en viss alder, samt kvinner av samisk opphav og tilknytning. Vi ønsker å gi kvinner fra hele Sápmi en stemme, helt fra brølet fra dypet til en stille hvisken.

Med dans som uttrykksform
Vi vil lage en danseforestilling som tar for seg kvinneroller og voksne kvinner i Sápmi sine utfordringer og kampsaker. Forestillingen vil baseres på dyptgående intervjuer av kvinner i ulike deler av Sápmi. Dokumentasjon fra intervjuer og arbeidsprosess vil bli presentert både som fotoutstilling og i bokform, og senere oppbevart og formidlet via Samisk Arkiv.

Prosjektbeskrivelse:

Prosjektet produseres av Draug Produksjoner ved Stina Rávdná Lorås. Medvirkende dansere er Stina Rávdná Lorås, Ada Einmo Jürgensen og Elisabeth Heilmann Blind. Kunstner og fotograf Torgrim Halvari dokumenterer prosjektet og bearbeider det fotografiske materialet for videre formidling.

Ada Einmo Jürgensen har jobbet som koreograf, danser og regissør samt vært teatersjef for Åarjehlsaemien teathere i en årrekke. Elisabeth Heilmann Blind er opprinnelig fra Grønland og har grønlandsk maskedans som sin spesialitet. Hun har også levd i en reindriftsfamilie store deler av livet og har utdannelse innen frigjørende dans. Stina Rávdná Lorås har bakgrunn som danser og skuespiller og har de siste årene gjort en rekke egne produksjoner både innen dans, teater og performance art, gjennom foretaket Draug Produksjoner.

Torgrim Halvari er utdannet fotojournalist og har erfaring fra en rekke journalistiske samt kunstneriske prosjekter i inn og utland.

Yaniv Cohen har jobbet som utøvende danser i en årrekke, blant annet for Carte Blanche. Han har også undervist i dans ved KHiO, og har i flere år filmet og laget promofilmer og filmscenografi for ulike prosjekter.

I dette prosjektet vil vi bli kjent med ulike kvinner i Sápmi og undersøke den samiske kvinnerollen både i samisk og i norsk kontekst. Hvordan er det å være en samisk kvinne i de norske og i de samiske delene av Sápmi? Hvilke utfordringer er det vi møter som samiske kvinner i dette samfunnet? Har samer i ulike deler av Sápmi ulike utfordringer? Støtter vi hverandre? Er vi på samme side? Hvilke saker er det vi kjemper for? Kjemper vi for de samme tingene? Hvordan er det å være voksen kvinne i Sápmi? Hvilke stigma opplever godt voksne kvinner i det norske samfunnet generelt? Hvilken innvirkning har årene vi har levd på våre liv? Hvordan oppfatter samfunnet oss? Hvordan tror vi at samfunnet ser oss?

For å forsøke å besvare noen av disse spørsmålene vil Lorås og Halvari gjøre en research-reise til flere ulike steder i Sápmi, og intervjue kvinner fra ulike deler av det samiske samfunnet. Intervjuene vil bli dokumentert via film, lydopptak og bilder. Halvari vil stå for fotodokumentasjon, og Lorås vil stå for intervjuer, film og bearbeiding av tekst.

Dette materialet vil i etterkant av prosjektet bli oppbevart i Samisk Arkiv.

Revidert materiale vil bli samlet i en bok som vil bli utgitt på norsk og samisk. Det vil også bli presentert i en fotoutstilling, frittstående eller i forbindelse med visninger/forestillinger.

Danse/teater-forestilling:

I forestillingen vil vi med utgangspunkt i det innsamlede materialet jobbe med ord, stillhet, bevegelse, kropp, rytme. På hvilke måter påvirker det livet vi har levd kroppen vår, ikke nødvendigvis alderen, men de opplevelsene vi har hatt. Finnes det en genuin samisk livsstil, et fellesskap for alle samiske kvinner, eller er vi for fjernt fra hverandre? Er vi på samme side, eller kjemper vi mot hverandre? Gjennom tekst og evt lydopptak vil vi formidle stemmene til de kvinnene vi har snakket med. Stykkevis, helhetlig eller intimt.

Det meste av lydbildet vil vi stå for selv, vha rytmer, naturlige lyder i rommet, stemmer eller annet. Vi er også åpne for å ta i bruk samisk musikk om det skulle være aktuelt.

Vi ønsker å benytte rekvisitter som stoler, tekstiler og klassiske redskaper knyttet til kvinnerolle og/eller eldre kvinner, som for eksempel strikkepinner, kjevler, hår-ruller, lasso, tang for øremerking av rein, koster eller rullatorer. Integrering av mat og bespisning som del av forestillingen har gått igjen i de fleste av Lorås´ produksjoner. Kanskje vil vi innlede forestillingen med å partere en rein, som vi tilbereder for bespisning i salen mot slutten av forestillingen?

Eller kanskje er det noe helt annet de samiske kvinnene vi møter vil inspirere oss til?

Et relevant område for utforskning vil også være å finne en måte å ta tilbake vår seksualitet på og gjøre den til vår egen. Seksuelle overgrep har lenge vært et problem i det samiske samfunnet. Vi ønsker å undersøke både årsakene til dette og konsekvensene det har hatt på samiske kvinners opplevelse av egen seksualitet. Kan vi gjøre seksualitet til et symbol på egen styrke, uten å objektifiseres. Synet på eldre kvinners seksualitet og forholdet til egen kropp vil også bli undersøkt.

Bevegelsesmessig vil vi jobbe med rytme, vekt og likevekt, styrke, svakhet og fellesskap. I tillegg vil de hverdagslige bevegelsene og handlingsmønstrene bli utforsket som performativt språk.